– Da det gikk opp for meg, savnet jeg å lese om en som hadde gått gjennom det samme, sier Gunn Hilde Anundskås (47).
Nylig annonserte radiovert og programleder Ida Fladen at hun har kreft i skjoldbruskkjertelen. For første gang leste Gunn Hilde om andre som hadde samme diagnose som henne.
Det startet høsten 2018. Gunn Hilde var veldig sliten og hadde ikke energi.
«Jeg trodde det var en naturlig forklaring fordi jeg jobbet mye og var alenemor til to døtre.
En dag fikk hun øye på ennakke glede. Han mener kulen var på størrelse med en ganske stor klinkekule. Da hun la hodet bakover kunne man nesten se det.
«Jeg er en som ikke maksimerer en krise med en gang, så jeg ventet noen måneder før jeg gikk til legen. Nå vet jeg at det var veldig dumt, men jeg trodde det ville gå over av seg selv."
Selv om noe var galt
Folk rundt Gunn Hilde gikk i land og ba henne oppsøke fastlegen. Hun bestilte time for ultralyd og ble henvist til otolaryngolog hvor det ble tatt biopsi.
– Jeg skjønte at noe var galt da legen ringte fredag ettermiddag og ba meg komme innom mandag morgen. Jeg fikk også beskjed om å ta med noen. — Jeg var ganske stresset i helgen, forklarer Gunn Hilde.
Da Gunn Hilde dukket opp denne mandagen, fant hun ut at hun var gitt bortkreft i skjoldbruskkjertelen.
«Det var et stort sjokk, jeg tenkte ikke sånn i det hele tatt.
Første symptomer
Else Støring, overlege og onkologisk sykepleier i Kreftforeningen, forklarer at den første diagnosen kreft i skjoldbruskkjertelen ofte er en enkelt klump eller klumper i skjoldbruskkjertelen når pasienten ikke har andre symptomer.
Andre symptomer kan være:
- heshet
- stemmeendringer
- pesende stemme/pust
Tiden etter operasjonen var den verste
Veien førte til radiumhospitalet slik at legene kunne finne ut hvor kreften var. Celleprøver viste at den hadde spredt seg til lymfeknutene. Gunn Hilde ble operert - hun fjernet skjoldbruskkjertelen og flere lymfeknuter i nakkeområdet. Hun pådro seg et seks tommers arr på halsen.
Tiden etter operasjonen var den verste. De måtte fjerne mye vev fordi kreften hadde spredt seg så langt at biskjoldkjertlene ble ødelagt. Dette førte til at jeg utviklet kronisk hypoparatyreose. Jeg ble veldig syk og var veldig redd. Det var veldig ubehagelig og skummelt.
- Hvilke symptomer har du?
– Det er vanskelig å forklare, men jeg hadde kramper og det føltes som det gikk en elektrisk strøm gjennom kroppen og maur under huden. Jeg kjente prikking i hele ansiktet og rundt munnen, og så ble det bare verre, sier Gunn Hilde.
Det tok legene litt tid å finne ut hvordan de skulle behandle Gunn Hildes tilstand, men den tredje dagen fant de ut at kalsiumnivået hennes var svært lavt. De ga henne intravenøs kalsium og nivåene hennes ble raskt normalisert.
Hypoparatyreoidi
Ifølge Støring er hypoparatyreose en sjelden tilstand som kjennetegnes av underproduksjon (eller i noen tilfeller utilstrekkelig virkning) av parathyreoideahormonet.
– Dette fører til for lite kalsiumelektrolytt i blodet og i kroppscellene. Denne tilstanden kan bli utfordrende når biskjoldbruskkjertelen fjernes for operasjon.
Dette hormonet er nøkkelkomponenten i kroppens mekanisme for å regulere kalsium i blodet og vevsvæsken.
– Det finnes ingen tall på hvor mange som har disse plagene, men det er vanligvis de som har fått fjernet biskjoldbruskkjertelen for operasjon, forklarer Støring.
Han måtte isoleres
Noen måneder etter operasjonen fikk Gunn Hilde radioaktiv jodbehandling for å fjerne siste rest av alle kreftceller i kroppen. Hun måtte tilbringe tre dager i isolasjon
– Det gikk greit. Faktisk bedre enn jeg fryktet. Jeg var redd for bivirkninger, men merket ikke så mye til det. Det verste var nok å være helt alene – det er ganske kjedelig.
Han var tilbake for lenge siden
Gunn Hilde behandles med levaxin (tyroksin, et stoffskiftemiddel) og så må man eksperimentere for å finne riktig dose.
«Det tok et og et halvt år før jeg følte meg normal igjen. "Jeg var ikke forberedt på at det skulle ta så lang tid," sier hun og legger til:
"Jeg har lært at mange mennesker har en mildere form - det er faktisk en saktevoksende kreft. Det er ikke så vanlig at det sprer seg, så jeg tror jeg har holdt på med dette altfor lenge, sier hun.
LES OGSÅ:Lavt stoffskifte
Frykt for utsiktene til uførhet
Selv om Gunn Hilde ble behandlet for kreft, jobbet hun 50 prosent gjennom hele prosessen, men måtte sykemelde seg 100 prosent etter operasjonen. Etter det begynte hun på 50 prosent og forventet å komme tilbake til full jobb snart.
«Jeg følte at hjernen min ikke klarte å følge med, noe som var veldig vanskelig og desperat. Jeg var veldig deprimert i løpet av denne tiden fordi jeg var veldig redd for at dette skulle fortsette og at jeg skulle bli ute av stand til å handle. Jeg skulle ønske ingen hadde bedt meg om å være tålmodig og det ville ta lang tid å komme seg.
Gunn Hilde hadde flere intervjuer med samfunnspsykiatrisk sykepleier, noe som var til stor hjelp.
Jeg synes jeg var litt for krevende av meg selv, sier hun.
Les også:hva er kreft
Han må ta medisiner fire ganger om dagen
På grunn av diagnosen hypoparatyreose må Gunn Hilde ta medisiner fire ganger daglig resten av livet.
– Jeg skulle ønske det var mer informasjon om tilstanden. Jeg kjenner ingen andre som er berørt av dette, men jeg leste at det er rundt 500 personer i Norge som har det samme. Jeg lurer på hvordan dette vil fungere for meg i det lange løp, men jeg prøver å ikke tenke for mye på det.
Gunn Hilde går til endokrinologen to ganger i året for å forsikre seg om at hun får riktig behandling. Likevel lider han hver dag.
– Jeg føler meg ofte sliten og har av og til litt prikking i bena og muskelkramper. Det er irriterende, men jeg kan leve med det.
Gunn Hilde har ikke kreft, men blir undersøkt en gang i året. Han har jobbet fulltid i to år.
– Det er fantastisk – jeg føler meg veldig heldig. Dessverre er ikke alle like heldige.
forekomst av kreft i skjoldbruskkjertelen
I 2020 ble 488 personer diagnostisert med kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge, 130 menn og 358 kvinner.
Ifølge Støring viser forekomsten av papillært skjoldbruskkjertelkarsinom en fordeling med topp hos unge/unge voksne og topp hos eldre.
– Prognosen for papillært skjoldbruskkjertelkarsinom er god, spesielt hos yngre voksne. Dette gjelder også for sent funn. Unntaket er en spesifikk form for anaplastisk kreft i skjoldbruskkjertelen, som er en raskt voksende og aggressiv kreft.
terapi
Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med kirurgi, radioaktivt jod, ekstern strålebehandling og i noen tilfeller medikamentell behandling.
- AlleredeskjoldbruskkjertelenNår kreften er fjernet og tyroksinbehandling er startet, går livet tilbake til det normale, selv om du kan trenge følelsesmessig hjelp for å takle diagnosen. Noen pasienter vil ha problemer med å gå opp i vekt. Derfor er det viktig å ta hensyn til ernæring og å være fysisk aktiv, forklarer Støring.
Tyroksin gis til pasienter for å balansere produksjonen av tyroksin i skjoldbruskkjertelen.
- Noen kan imidlertid oppleve symptomer relatert til behandling eller feil dose tyroksin. Dette fører vanligvis til takykardi og indre uro. I dette tilfellet er det viktig for pasienten å ta kontakt med legen – som regel er det bare dosen av tyroksin som skal justeres, sier Støring.
prognose
Som regel er kreft i skjoldbruskkjertelen mye mildere enn de fleste andre typer kreft, og de fleste kan kureres.
– Det er viktig at pasienten da følger anbefalte kontroller slik at eventuelle tilbakefall kan identifiseres og behandles, sier Støring.
Forårsaket
Det er vanligvis ingen spesifikk grunn til at noen utvikler kreft i skjoldbruskkjertelen.
"Vi vet at folk som tidligere har hatt eller vært utsatt for strålebehandling, kommer i nakkenstrålinghar høyere risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen, sier Støring.
Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen blant barn og unge i Hviterussland økte dramatisk etter atomulykken i Tsjernobyl i 1986, men Støring sier det ikke er holdepunkter for økt forekomst i Norge som følge av ulykken.
FAQs
Hvordan føles hypomani? ›
Hypomani (mild mani) oppleves som en følelse av opprømthet og eufori; en evne til å ta lett på ting. Tilstanden kan være preget av en sterk gledesfølelse som i motsetning til når personen er frisk mangler den noe reelt grunnlag.
Hvordan oppfører en bipolar seg? ›Bipolar lidelse er en sykdom preget av store kontraster. Mange har positive opplevelser i oppstemte perioder og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst. Mange opplever depresjoner som tyngre enn faser med oppstemthet. Under depressive episoder kan det kjennes vanskelig å være sosial.
Kan man bli ufør av bipolar lidelse? ›Vel så viktig er hvordan diagnosen påvirker deg og dine muligheter til å være i jobb. Det betyr at mennesker med depresjon eller bipolar lidelse kan ha rett til uføretrygd, samtidig som at mennesker med depresjon eller bipolar lidelse også kan fungere godt i en jobb.
Hvordan vet jeg om jeg er bipolar? ›Diagnose. For diagnosen bipolar 1 må manien vare i fire dager eller mer. Det finnes for øvrig ingen tester eller andre undersøkelser som kan gi mer konkrete svar. En diagnose, både bipolar 1 og bipolar 2, blir satt på bakgrunn av et helhetsbilde hvordan symptomene opptrer og hvordan du og din lege vurderer dette.
Hva er tegn på psykose? ›En psykose kan gjøre at du hører stemmer andre ikke hører, eller har sanseopplevelser som andre ikke opplever. Å kjenne seg forfulgt, ha tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger, er også vanlig. En psykose kan føles som å miste seg selv, og mange opplever uro og angst.
Kan man være bipolar uten mani? ›Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Ved bipolar type II har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder.
Hvor lenge varer en bipolar depresjon? ›En episode med bipolar depresjon varer vanligvis i minst to uker. Ubehandlet kan den vare i flere måneder. De fleste med bipolar lidelse bruker legemidler i lengre perioder for å holde stemningsleiet stabilt.
Hva er bipolar type 3? ›Bipolar type III er en form for bipolar lidelse som er kjennetegnet ved at personen har depresjoner med somatiske (melankolske) symptomer og har bipolare lidelser i familien, eller reagerer med hypomani på legemidler.
Når debuterer bipolar? ›Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani.
Er det vanlig å jobbe når man er bipolar? ›Det er selvsagt mulig at du kan arbeide selv om du sliter psykisk og har dårlige perioder med tanke på din bipolare lidelse. Våg å tro at du har mye bra å bidra med inn i en jobb og på en arbeidsplass. Det kan også gi deg styrke å vite om at det er mange som har en bipolar lidelse og fungerer godt i jobben.
Er man født med bipolar lidelse? ›
Bipolar lidelse starter som regel i 15-30 års alderen, men mange har hatt noen tøffe år forut for at sykdommen blir tydelig. Noen blir syke allerede som barn, selv om det er uvanlig, og noen blir syke senere i livet. De tidligste tegnene kan for mange være søvnvansker og angst.
Hvilke diagnoser gir rett til uføretrygd? ›Varig sykdom, skade eller lyte gjelder både fysiske og psykiske helseplager. Sykdomsbegrepet omfatter det som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, men det er ikke et absolutt krav om en konkret diagnose. Det kan altså innvilges uføretrygd selv om legene ikke har klart å stille en diagnose.
Hvordan oppleves hypomani? ›Hypomani er en mildere form for mani. Du kan da snakke fort, bli rastløs og skifte raskt fra en aktivitet til en annen. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjøre ved mani. Hypomani varer vanligvis fra fire til syv dager.
Hvor lenge varer en hypomani? ›Disse symptomene er vanligvis velavgrenset i tid og vedvarer sammenhengene vanligvis i noen dager til flere uker: Behovet for søvn er redusert. Man føler seg mer energisk og aktiv. Selvtilliten er større.
Hva skjer etter hypomani? ›Hypomane episoder
Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.
Bipolar lidelse starter som regel i 15-30 års alderen, men mange har hatt noen tøffe år forut for at sykdommen blir tydelig. Noen blir syke allerede som barn, selv om det er uvanlig, og noen blir syke senere i livet. De tidligste tegnene kan for mange være søvnvansker og angst.
Hvor lenge varer en depresjon? ›Uten behandling så varer en depresjon i cirka 6 måneder, men det er store variasjoner. Hos noen kan den vare et år. Depresjoner kan komme igjen etter kortere eller lengre tids forløp (måneder til år).
Hva er forskjellen på ADHD og bipolar lidelse? ›ADHD omhandler konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og reguleringsvansker. Mye av det du beskriver kan være tilfellet hos noen som har ADHD. Bipolar lidelse omhandler perioder med depresjon men diagnosen innebærer også perioder med betydelig oppstemthet slik at det går utover din daglige fungering.